Tlf: 23 23 93 00
post@advokatoslo.no
Familiemekling

Obligatorisk mekling - familiemekling

Alle ektefeller og samboere som har felles barn under 16 år, og som skiller lag, plikter å møte til obligatorisk mekling, jf ekteskapsloven § 26 og barneloven § 51. Ektefeller som søker separasjon, må vedlegge meklingsattest sammen med søknad om separasjon. Samboere som har felles barn under 16 år, må fremlegge gyldig meklingsattest for å motta utvidet barnetrygd, jf barnetrygdloven § 9.

Parter som ønsker å bringe en tvist om foreldreansvar, fast bosted eller samvær inn for domstolene, plikter å møte til foreldremekling først, jf barneloven § 51. Dersom det ikke fremlegges gyldig meklingsattest, vil domstolene avvise saken.

Mekling er en frivillig og fortrolig prosess der en nøytral tredjeperson hjelper partene til å komme frem til en akseptabel løsning på konflikten. Meler fatter ingen avgjørelse i saken, men styrer prosessen. Målet er å komme frem til en skriftlig avtale. Et viktig kjennetegn ved mekling er at meklingsprosessen er frivillig. Mekling etter ekteskapsloven og barneloven skiller seg i så måte ut fra andre typer mekling. Partene har i disse saker obligatorisk oppmøteplikt første time, en slags tvungen mekling. Partene plikter imidlertid ikke å komme til enighet, det er kun selve oppmøte som er obligatorisk.

Meklingen og meklingsattest

Det kan tilbys inntil syv timers gratis mekling. Dersom foreldrene ikke blir enige i første møte, oppfordres de til videre mekling i opptil seks timer til, dersom mekleren tror dette vil føre til en avtale. Totalt kan det altså tilbys syv timer gratis mekling.

Første meklingstime er obligatorisk. Etter denne timen skriver mekleren ut en meklingsattest. Denne legges ved søknaden om separasjon sammen med de andre dokumentene som kreves. Samboere må legge frem attesten for å få utvidet barnetrygd fra NAV. Meklingsattesten er også nødvendig for å få reist en sak for domstolen. Den part som ikke møter til mekling får ikke meklingsattest. Attesten er gyldig i 6 måneder.
Det er ikke et vilkår for å utstede attest at foreldrene er kommet fram til en avtale om barnet/barna. Det skal alltid skrives ut attest. Dette gjelder også når foreldrene er blitt enige og dermed likevel ikke trenger attest for å gå til sak etter barneloven § 56.

Dersom den ene av foreldrene ikke møter, skal vedkommende ikke få meklingsattest med mindre han eller hun er fritatt fra å møte til mekling. Dette gjelder uavhengig av hvem som har begjært mekling.

Ved separat mekling utstedes attest først etter at begge foreldrene har møtt til første time. I enkelte tilfeller kan det forekomme at en forelder har en gyldig fraværsgrunn som vedvarer, eller vedkommende presenterer nye fraværsgrunner. Dersom fraværsgrunnen ikke har opphørt

Formålet med meklingen

Ved samlivsbrudd med felles barn oppstår ofte tre sentrale spørsmål:

1) Hvor skal barnet bo fast?

2) Hva med samvær?

3) Skal foreldrene ha delt foreldreansvar?

Det er særlig de to første spørsmålene som bringer foreldrene i konflikt. Hensynet til barnets beste er et overordnet hensyn i slike saker, jf. barneloven § 48. Mekler er gjennom barneloven og forskrift pålagt å ha fokus på barnets beste, samtidig som mekler skal gjøre foreldrene oppmerksom på barnets rett til å bli hørt.Mekling etter barneloven og ekteskapsloven har som overordet mål å komme til en skriftlig avtale om bosted, samvær og foreldreansvar, jf. barneloven § 52. Meklingsformen er således særlig avtalefokusert i disse typer saker. Ofte er ikke barnet til stede i meklingsrommet, i alle fall ikke under første time. Tiden er knapp og partene er ofte emosjonelle. Dette betyr at i tillegg til at meklingen er avtalefokusert, må mekler ofte ha en høy struktur under meklingen.

Separat mekling

Foreldrene må møte personlig og samtidig for mekler. De skal møte alene til mekling. Mekler kan i særlige tilfeller gi tillatelse til at en eller begge av foreldrene møter sammen med fullmektig (advokat, venn e.l.). Dette gjelder f.eks. i tilfeller der det kunne vært søkt om skilsmisse på grunnlag av mishandling, jf. ekteskapsloven § 23, men hvor parten velger å søke om separasjon. Mekler tar skjønnsmessig stilling til om det er rimelig at parten stiller med fullmektig. Dersom den ene av partene får tillatelse til å møte til mekling sammen med fullmektig, bør den andre parten varsles om dette før meklingsmøtet. Motparten bør som regel også gis anledning til å møte sammen med fullmektig, for å opprettholde et likevektig forhold mellom partene.

Det kan mekles for partene hver for seg (separat) hvis sterke grunner taler for det og i helt spesielle tilfeller, f. eks der en av partene er ilagt besøksforbud, eller der den ene sitter i fengsel eller bor på hemmelig adresse, eller der styrkeforholdet er spesielt skjevt. Det understrekes at separat mekling kun skal tillates i unntakstilfeller. Mekler avgjør etter en konkret vurdering om det foreligger sterke grunner.

Stedet for mekling

Mekling etter ekteskapsloven og for samboere skal skje på det stedet i landet der foreldrene hadde siste felles bopel. Mekling etter barneloven § 51 første ledd skal holdes på det stedet i landet der saken skal behandles for domstolen. Dersom foreldrene er enige, kan de likevel avtale at det skal mekles et annet sted. Mekler skal avvise en begjæring om mekling dersom meklingssak mellom de samme parter allerede er under behandling hos annen mekler.

Når særlig tungtveiende grunner taler for det, kan mekler avgjøre at det skal mekles på det stedet i landet der den andre forelderen bor.

Foreldre som bor svært langt fra hverandre, kan unntaksvis møte hos hver sin mekler og mekle ved telefonsamtaler eller videokonferanser. Mekler som har mottatt begjæring om mekling, skal avvise krav om telefon- eller videomekling dersom dette ikke anses som hensiktsmessig i den konkrete saken.

Plikt til å møte til mekling

Foreldrene plikter å møte samtidig for mekler. Mekler kan i særlige tilfeller gi tillatelse til at en eller begge foreldre møter sammen med fullmektig. Hvis sterke grunner taler for det, kan mekler bestemme at det skal mekles for foreldrene separat.

En forelder plikter likevel ikke å møte dersom tvingende grunner er til hinder for det, f.eks. alvorlig sykdom. Mekler avgjør hvorvidt tvingende grunner foreligger. Er parten som ikke har begjært mekling, bosatt i utlandet, kreves ikke mekling for denne forelderen. Der begge foreldre eller den som begjærer mekling bor i utlandet, kan Barne-, ungdoms- og familieetaten i særlige tilfeller gi unntak fra møteplikten. Det er ikke meklingsplikt etter samboerbrudd hvis en eller begge av foreldrene er bosatt i utlandet ved samlivsbruddet.

Mekling VS. Domstolsbehandling

Ved samlivsbrudd i ekteskap eller samboerskap med mindreårige barn, må foreldrene ta stilling til hva som skal skje med foreldreansvaret, hvor barna skal bo fast og om og eventuelt i hvilken grad den av foreldrene som barna ikke bor fast hos skal ha samvær. Mange foreldre opplever at de ikke makter å bli enige om disse spørsmålene.

Dersom man er i konflikt om barnefordeling, kan det være flere fordeler ved å velge mekling som konflikthåndteringsprosess fremfor domstolsbehandling.

Mekling er en frivillig og uformell prosess, der en tredjeperson hjelper partene til å finne en akseptabel løsning på konflikten. Mekler har ingen autoritet til å bestemme. Partene har derfor i stor grad mulighet til å finne gode mellomløsninger, der man unngår en vinner og en taper.

Domstolsbehandling er en formell prosess, der partene i en viss grad mister rådigheten over konflikten når konflikten først er brakt inn i en rettslig ramme. Prosessen i domstolene er i utstrakt grad regelstyrt, og løsningen overlates til retten. Man mister i en viss grad muligheten til deltakelse, samtidig som partene mister muligheten til å bestemme hva de selv oppfater som er relevante momenter.

Konfliktnivået mellom partene vil ofte eskalere ved en domstolsbehandling. Når saken først er brakt inn for domstolene vil begge parter søke å fremheve sine gode egenskaper som omsorgsperson, samtidig som man fremhever de dårlige egenskapene til den annen forelderen. Relasjonen mellom partene vil derfor ofte bli dårligere etter at en dom i saken er avsagt, mens man i mekling i større grad kan arbeide for å bedre relasjonen.

I enkelte tilfeller kan det være en fordel at saken bringes inn for domstolene. Det kan for eksempel være i tilfeller der man står overfor en urimelig part eller i tilfeller man trenger en rettslig avklaring.

Kort om domstolsprosessen - rettsmekling

Dersom partene ikke makter å komme til enighet ved mekling, vil saken måtte løses ved dom, eventuelt rettsforlik i retten. Det er et absolutt vilkår for å reise sak at meklingsattest foreligger. Meklingsattest partene etter første time, men generelt anbefalers at begge parter tilstreber å løse saken i mekling (tilbud om 7 timer) dersom det er grunnlag for slik enighet.

Utfallet av domstolsbehandling kan være dom (hovedforhandling) eller rettsforlik. Et rettsforlik har samme rettsvirkning som dom. Etter at stevning er tilsendt retten, vil stevning forkynnes den annen part, som gis en frist for å inngi tilsvar.

Etter at tilsvar er inngitt, berammes et saksforberedende rettsmøte. Til stede under slikt møte er partene og deres prosessfullmektiger, en dommer, samt en sakkyndig. Formålet med et slikt rettsmøte er å klargjøre tvistepunktene og forsøke å mekle mellom partene. Dersom enighet ikke oppnås, berammes ofte nye møter med tanke på videre forhandling/mekling.

Sakkyndig vil i første omgang oppnevnes av retten og betales av det offentlige. Sakkyndiges rolle vil i første omgang være å klargjøre tvistepunktene mellom partene, gi veiledning til partene i forhold til mulige minnelige ordninger, samt bidra til å mekle mellom partene. Sakkyndig har ofte samtaler og observasjonssamvær før første møte i retten.

Dersom mekling under rettsmøtet ikke fører frem, berammes hovedforhandling. Dersom det oppnevnes sakkyndig til hovedforhandlingen, vil sakkyndiges arbeid bli mer omfattende enn under saksforberedende møter. Sakkyndige vil få et manda. Ofte vil mandatet gå ut på å gi retten en sakkyndigvurdering i forhold til avgjørelsesgrunnlaget om foreldreansvar, fast bosted eller samvær.

Kostnadene til sakkyndiges arbeid betales som utgangspunkt av partene selv (så fremt ikke fri sakførsel). Kostnadene vil variere, men kan bli betydelige.Dom foreligger om lag 2 uker etter at hovedforhandling er avsluttet.
g+ link
Tlf: +47 23 23 93 00                     Epost: post@advokatoslo.no


Postadresse: Advokat Oslo, Postboks 214, Homansbyen, 0323 Oslo


Besøksadresse:
Oslo
Hegdehaugsveien 34 0352 Oslo
Oslo
Hegdehaugsveien 34
0352 Oslo
Eidsvoll
Bønsdalen kontorbygg
Bønsdalvegen 32
2073 Bøn
Lillestrøm
Torvet 6 (inngang fra Storgata 15)
2001 Lillestrøm
Alle rettigheter © Advokat Oslo AS 2017- Utviklet av 25.TIME.no